Dennis Severs' House

Har du noen gang ønsket å kunne dra tilbake i tid? Du har kanskje sett en film eller lest en bok en gang og drømt deg bort til en annen tidsepoke helt annerledes enn din egen? Kanskje du er sånn som meg, som må se en filmatisering av Charles Dickens' "En Julefortelling" i jula for å komme i den rette stemningen. Vel, i London fins det en liten bortgjemt skatt der du kan gjøre nettopp dette, "reise i tid". Dette stedet er kalt Dennis Severs House og er et slags museum, men helt annerledes enn alle andre museum du noen gang har vært i. Dette er nemlig et hus som er dekorert og møblert etter det 19. og 18. århundrets stil. Når man går over dørstokken er det som å gå 200 år tilbake i tid. 

I tillegg til å ha et 1800-talls interiør ha skaperen av dette fantastiske stedet også lagt til de luktene og lydene som hører til. Så når man går fra rom til rom kjenner man stadig nye lukter som ville høre hjemme i et 1800-talls hus. Røyken fra peisen som siver inn i rommet, krydderlukt, parfyme, lavendel, talglysene som brenner rundt omkring. Det er ingen elektriske lys i huset, det er bare talglys og peisene som lyser opp rommene. Og i hvert rom kan man så vidt høre lyder fra familien Jarvis fra 1800-tallet som bor der. Alt dette til sammen skaper en helt unik stemining og et helhetsinntrykk man bare kan lengte etter når man går i vanlige museum. 

Det beste er at alt man ser er ekte. Det er ekte te i koppen på bordet, ekte brød som varmes foran peisen og ekte gelé på kjøkkenbenken. Til og med katten er ekte (må innrømme at jeg skvatt litt når jeg så den). Og nå før jul har de pyntet huset i ekte viktoriansk julestil. De har pepperkakemenn hangende som pynt foran peisen, julekort som ligger rundt omkring, gaver og røde sløyfebånd i trappen. Ikke rart man begynner å tenke på Charles Dickens' "En Julefortelling", man kan se for seg Scrooge sitte i det kalde rommet på loftet og mumle "humbug" for seg selv. 

Det er desverre ikke lov å ta bilder der (det er derfor det er så få bilder i dette innlegget), siden dette vil ødelegge en del av stemningen og helhetsfølelsen. For det er nettopp det det handler om, det sanselige. Man skal kunne ta inn alle luktene, lydene og det visuelle for å transportere seg tilbake til London i Viktoriatiden. Det er en opplevelse for alle sansene. 

Huset ligger i 18 Folgate Street, Spitafields, ikke så landt unna Liverpool Street Station som også er den letteste måten å komme seg dit på hvis man tar tube. Når vi var der i helga var det en lang kø utenfor huset, så det er tydelig at dette er populært. For mer info kan du ta en titt på hjemmesiden deres her. Og er du i London rundt juletider, eller når som helst, vil jeg virkelig anbefale alle å ta turen innom dette fantastiske stedet. Du kommer aldri til å glemme det. 

Kø utenfor 18 Folgate Street, Dennis Severs House

Bildene er blant annet hentet fra The Daily Telegraph.

Biblioteket

Ah, har hatt noen veldig travle uker med oppgaveskriving. Jeg skriver på tre oppgaver samtidig og alle skal være på ca. 5000 ord, så dette tar litt tid, noe som også fører til at det blir mindre tid til å skrive noe her. Men siden skrivingen her går litt treigt kan jeg jo i det minste dele noen bilder med dere, og da tenkte jeg det var passende å vise dere stedet jeg sitter og skriver oppgavene mine, nemlig biblioteket. Hovedbiblioteket til King's College heter Maughan Library og ligger i Chancery Lane. Det er en svær ny-gotisk bygning med et sikkelig Harry Potter preg over seg, nesten som å studere på Galtvort. Det er altså her jeg har tilbragt meste parten av tiden min de siste ukene, og det blir nok mange flere uker etter jul og regner jeg med. 

Inngangspartiet

Det runde rommet

Oppe i klokketårnet har de lagd studieceller for masterstudenter, og det er litt av en utsikt av London man har der. Ikke alle bibliotek som kan skryte av det. 

London Eye og Big Ben

Det er også et annet rom i biblioteket som jeg først oppdaget for noen dager siden, det er kalt Weston Room. Det er et stort rom med lysekroner og bemalte vinduer, også i en ny-gotisk stil. Dette rommet blir ikke brukt av studentene til studier og lesing, men brukes heller som et utstillingsrom virker det som. Når jeg var der hadde de noen gamle bøker i utstillingsmontere, så det er nok i hovedsak det det brukes til. 

V&A

Victoria and Albert museum.

Nå er reading week ferdig og jeg er nesten ferdig med et helt essay. Puh, fikk virkelig utnyttet den uka til det fulle. I første omgang skal vi bare levere inn utkast til oppgavene. Jeg ante egentlig ikke hvor mye de ville at vi skulle skrive til disse utkastene, så jeg planla arbeidet mitt slik at jeg kunne bli så og si ferdig til den datoen de hadde satt opp for innlevering. Men i dag sa professoren vår at det ikke var så nøye med den datoen, den var bare mer for veiledning og en pekepinn på når vi burde ha begynt å tenke på oppgavene... Great! Haha, jaja, jeg har jo kommet ganske my lengre enn det da. Men det er jo godt å vite at man har ting under kontrol. 

Jeg skal allikevel prøve å skrive så mye som mulig, slik at jeg slipper å jobbe hele jula. Jeg skal fortelle mer om det jeg skriver om i oppgavene mine senere, når jeg får tid. I mellomtiden legger jeg ut noen bilder fra Victoria and Albert museum og en utstilling jeg var på der for noen uker siden. V&A er Londons kunstindustrimuseum og er et av de flotteste museene i byen (synes ivertfall jeg da). Utstillingen jeg var på het Ballgowns: British glamour since 1950 og viste en rekke vakre selskapskjoler. Veldig artig å se! 

Bakgården til museet, med kafeer og fontener. 

Inngangshallen

Dette er en del av gipsavstøpningene de har i samlingen. Det er kopier av andre kjente objekter og monumenter fra hele verden. De har til og med kopier av stavkirkeportaler fra Norge.

En del av smykkesamlingen deres.

Glassmaleri.

Ballgowns: British glamour since 1950.

Også har de noen malerier og da :)

The Idea of Beauty

Nå har vi kommet halvveis i semesteret her i Storbritannia og neste uke har vi reading week (lese uke). Det betyr at det ikke er noen forelesninger og at vi har fri, så og si. Problemet er bare det at "fri" har ikke den samme betydningen på universitetet som det ellers har. "Fri" betyr at: nå har du endelig litt tid til å skrive og lese masse en hel uke før du må på forelesninger igjen. Men ettersom det er veldig korte semestre her i England i forhold til i Norge, er det egentlig ikke noe problem. 

King's College London

Et av emnene jeg tar i høst heter The Idea of Beauty in Western Theology (du kan lese mer om emnet her). Det handler i korte trekk om hvordan forskjellige tenkere, filosofer og teologer har tatt for seg begrepet skjønnhet gjennom tiden. Hva er vakkert? Og hva regnes som vakkert i kristen sammenheng? Som kunsthistoriestudent begynner jeg fort å tenke på utviklingen av den kristne kunsten i denne sammenheng. Hvordan man til ulike tider har verdsatt ulike aspekter ved kunsten i religiøs sammenheng; fra senantikkens mosaikker, til barokkens religiøse propaganda kunst. 

Apsismosaikk i Sant'Apollinare Nuovo i Ravenna

Barokkinteriør i Santa Maria Vittoria i Roma.

I forelesningen i går snakket vi blant annet om hvordan begrepet skjønnhet ofte settes i sammenheng med godhet. Nemlig at det som er vakkert også er godt. Jesus, som er det perfekte vesen ifølge kristnedommen, blir derfor framstilt som vakker i de fleste tilfeller. Det samme kan man si om Maria, Jesu mor. Man kan for eksempel ta for seg Michelangelos statue Pietà, der Maria er framstilt eksepsjonelt ung og vakker. Hun ser ikke eldre ut enn Jesus, men allikevel skal hun være moren hans. Man har også en idé i kristndommen om at hellige personer beholder det unge og vakre utseende sitt på grunn av sin hellighet. Nettopp dette kan være grunnen til Michelangelos tolkning av Maria.

Michelangelo - Pietà (utsnitt).

På den andre siden finnes det selvfølgelig unntak her også. Jeg kan ikke komme på så mange framstillinger av Jesus der han ikke er idealisert, men noen er det. Grünewalds versjon av korsfestelsen er et godt eksempel. Her har Jesus dype mørke trekk i ansiktet og en veldig stor tornekrone som nesten tar over hele hodet hans. Hendene hans er også veldig fremtredene. 

Grünewald - Korsfestelsen, 1523-1525.

Motsatt for denne skjønnhet/godhet ideen har man også en idé om at det som er stygt er ondt. Skapninger eller steder som er forbundet med synd og ondskap blir framstilt stygt. Det er vel ikke uten grunn at småjævler og Satan alltid blir vist så groteskt som mulig. 

Dommedagsscene - Autun katedralen i Frankrike, ca. 1130-45.

Vasaris framstilling av Dommedag i kuppelen på Firenzes katedral Santa Maria della Fiore, er et veldig godt eksempel på hvordan de gode skapningene er lagd så vakre som mulig, mens de onde er grusomme og stygge. 

Vasari - Dommedag, Santa Maria Della Fiore, 1572-79 (utsnitt). 

Nå er det som sagt reading week, og jeg har masse essays som må skrives. Jeg skal altså prøve å skrive noe av det jeg har tatt for meg her i et litt mer akademisk format og forhåpentligvis komme ganske godt i gang i løpet av denne uka. Nå er det superfokus på det som må gjøres og fornuftig bruk av tiden som gjelder. Cheerio så lenge! 

Altertavler

Et av emnene jeg tar i høst heter The Devotional Use of Art in Christianity, som i korte trekk handler om hvordan kristne omgivelser og behov har vært med på å skape og forme kunsten (les mer om emnet her). I dette emnet fokuserer vi på altertavler; vi ser blant annet på ikonografien, hva deres funksjon er, praktiske ting som hvordan de er satt sammen og hvordan de har utviklet seg. Vi har alle forelesningene i National Gallery og blir undervist av en av kuratorene der. Vi er altså ganske priviligerte vil jeg si. 

National Gallery og Trafalgar Square.

Jeg må innrømme at det ikke er så værst å tilbringe hver mandag morgen på National Gallery. Vi pleier å bruke den første timen av forelesningen i konferanserommet for å ta for oss teori, historie osv. Den andre timen bruker vi i selve galleriet for å se på bildene og det vi har snakket om tidligere. Det er en ganske fin struktur og veldig artig! Jeg tror man lærer så mye mer når man får se det man snakker om og leser om, i virkeligheten. Spesielt er det mange små finuerligheter, som jeg personlig synes er kjempegøy, som man ikke kan se på fotografier av bildene, men faktisk må se i virkeligheten for å få med seg. For eksempel var det slik at man ofte delte opp altertavlene i flere deler når de gikk av "moten" (for å si det slik), for så og selge de og slik tjene penger. Deretter ville man erstatte det gamle bildet i altertavlen med et nytt som var mer "trendy" (man var ganske stilbevisst i renessansen og skal du vite). I etterkant er det mange av disse altertavlene som er blitt samlet og satt sammen igjen til sin egentlige form, men på grunn av oppdelingen vises dette ofte på altertavlen i ettertid. Dette er ikke like lett å se på bilder, men må ofte sees i virkeligheten. Et eksempel er Santa Trinita altertavlen fra Pistoia.

Santa Trinità altertvlen fra Pistoia (les mer om dette bildet her).

Denne altertavlen ble delt opp i flere deler trolig en gang på 1800-tallet, men er nå satt sammen igjen. I virkelighetene kan man lettere se at bildet er satt sammen, selv om det er et utrolig bra arbeid konservatorene har gjort. Nede i høyre hjørne av bildet kan man tydelig se en firkant som tydelig er satt inn i ettertid. Det er fordi denne delen er borte og konservatorene måtte male en ny for å få bildet komplett. Altertavlen ble bestilt av Den Hellige Treenighets Orden i 1455 og er malt av to kunstnere fra denne tiden; Francesco Pesellino og Fra Filippo Lippi. Filippo Lippi malte ferdig bildet etter Pesellinos død. I tillegg til å ha vært delt i flere deler, er det også malt av forskjellige kunstnere; noe man kan se på stilen de forskjellige figurene er malt i. De to helgenene til venstre i bildet tilhører egentlig The Royal Collection, men er på "utlån" til National Gallery (i prinsippet vil jo National Gallery "låne" dette veldig lenge nå som bildet er satt sammen igjen). Slike små interresante artigheter kan man altså oppleve bedre ved å se bildene i virkeligheten. 

Master of the Life of the Virgin - Presentasjonen i Tempelet

De fleste altertavlene som National Gallery har finnes ikke i sin helhet, men bare som deler. Noen ganger har man fått tak i sentralpanelet, noen ganger et eller to bilder fra predellaen, og noen ganger kanskje bare en del av bildene på baksiden. På grunn av dette er det ikke alltid like lett å se for seg hvordan det hele henger sammen når man ser det i et museum, og det er heller ikke like lett å tenke seg hvordan dette må ha sett ut i sin opprinnelige kontekst i en kirke. Dette og mange andre problemstillinger er det vi tar opp i dette emnet. Jeg skal ikke gå inn på alt nå, men kanskje dele litt mer om dette med dere senere. I mellomtiden kan du se på noen av de fine altertavlene de har på National Gallery.

Benozzo Gozzoli, "Madonna og barnet på tronen", 1461-62.

Zanobi Strozzi, "Bebudelsen", 1440-45.

 Carlo Crivelli, "Madonna of the Swallow", 1490.

Piero della Francesca, "Jesu dåp", 1450.

Giusto de' Menabuoi, "Himmelkroningen", 1367.

Bilde fra National Gallerys utstilling Devotion by Design.