mandag 18. februar 2013

Art as a Theological Medium

Dette semesteret tar jeg nok et emne som går ved National Gallery. Dette emnet heter Art as a Theological Medium og handler om hvordan kunsten uttrykker teologiske tanker og ideer (les mer om emnet her). Temaet for emnet dette året er Johannes Døperen (det var han som døpte Jesus og må ikke forveksles med Johannes evangelisten). Det er mange framstillinger av Johannes Døperen i kunsten, både som barn og voksen. Noen av disse bildene framstiller scener av Johannes som er hentet fra Bibelen, mens andre er hentet fra Legenda Aurea


El Greco, Johannes Døperen, ca.1600. 

De vanligste kjennetegnene til Johannes Døperen i kunsten er hans klesdrakt av kamelhår, staven og hans asketiske utseende. Johannes bodde i villmarken rundt Jordan-elven som voksen og levde på det han fant der. Dette er det viktigste atributtet som går igjen i framstillinger av han. I dette emnet har vi blant annet sett på dette og mange andre historier fra hele hans liv og hvordan kunstnerne framstiller dette. Noen av de mest kjente scenene fra hans liv er: Visitasjonen, Jesu dåp og hans martyrium. Visitasjonen er framstillingen av den gravide Maria som drar for å besøke sin slektning Elisabeth, Johannes' mor, som også er gravid. I Visitasjonen er jo riktignok Johannes ikke født ennå, men scenen forteller noe om den viktige rollen han skal spille og om relasjonen mellom han og Jesus. Jesu dåp trengs vel ikke noen nærmere forklaring, selv om det er mange tema man kan snakke om her også (men det får komme en annen gang). 

Giotto, Visitasjonen, ca. 1306.

Piero della Francesco, Jesu Dåp, National Gallery, ca. 1448-1450.

I framstillinger av Johannes martyrium er det vanlig å se etter en kvinne, Salome, og Johannes' hode på et fat. Salome var datter av Herodes Antipas som var gift med Herodias (sin halvbrors tidligere kone... ja, jeg vet... disse Bibelhistoriene). Johannes hadde fordømt deres ekteskap og Herodias var ikke fornøyd med dette og beordret dermed å få hodet hans avhugget etter en tids fangenskap. 

Caravaggio, Salome med Johannes' hode, National Gallery, ca. 1607.

Selv om Caravaggio og de andre barokk-kunstnerne har malt fantastiske framstillinger fra Johannes' liv, har jeg derimot valgt å skrive om noen helt andre bilder i min oppgave i dette emnet; nemlig, mosaikkene i baptisteriene i Ravenna. De to baptisteriene i Ravenna, det Ortodokse og det Arianske, ble henholdsvis lagd på begynnelsen av det 5. århundret og slutten av det 5. århundert. Begge mosaikkene framstiller Jesu dåp og den yngste av disse mosaikkene har trolig basert ikonografien sin på den eldste. I denne oppgaven vil jeg skrive om hva ikonografien kan fortelle oss om Johannes døperen og hans relasjon til Jesus. Jeg vil også se nærmere på om ikonografien kan være inspirert av kunsten i den Gresk-Romerske verden eller ikke. Dette er en ikonografi i utvikling, selv om man allerede her kan kjenne igjen mye av det samme billedspråket man ser i senere verker. Siden det er en tidlig ikonografi, synes jeg det derfor er spennende å se hvor de kan ha hentet inspirasjon fra til å lege scenen nettopp slik de gjorde. 


Det Ortodokse Baptisteriet, starten av det 5. århundret, Ravenna.


Det Arianske Baptisteriet, slutten av det 5. århundret, Ravenna.

I disse scenene kan man blant annet finne en personifikasjon av elven Jordan der Johannes døpte Jesus. Det er den gamle mannen med skjegg og grønne klær man finner til høyre i det første bildet og til venstre i det siste bildet. Man ser også at Jesus er framstilt ganske mye yngre i den Arianske mosaikken i forhold til hva vi er vant til å se i scener av Jesu dåp. Han skulle trolig ha sett slik ut i det Ortodokse Baptisteriet også, men denne mosaikken har blitt restaurert en gang i løpet av historien og ser derfor gamlere her. Dette er blant annet noen av de få tingene jeg skal ta for meg i oppgaven. Har du noen gang muligheten til å selv dra til Ravenna, vil jeg forresten anbefale det på det sterkeste. En kjempe flott by, med mange av de viktigste mosaikkene fra den tidligkirstne perioden. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar