The Idea of Beauty

Nå har vi kommet halvveis i semesteret her i Storbritannia og neste uke har vi reading week (lese uke). Det betyr at det ikke er noen forelesninger og at vi har fri, så og si. Problemet er bare det at "fri" har ikke den samme betydningen på universitetet som det ellers har. "Fri" betyr at: nå har du endelig litt tid til å skrive og lese masse en hel uke før du må på forelesninger igjen. Men ettersom det er veldig korte semestre her i England i forhold til i Norge, er det egentlig ikke noe problem. 

King's College London

Et av emnene jeg tar i høst heter The Idea of Beauty in Western Theology (du kan lese mer om emnet her). Det handler i korte trekk om hvordan forskjellige tenkere, filosofer og teologer har tatt for seg begrepet skjønnhet gjennom tiden. Hva er vakkert? Og hva regnes som vakkert i kristen sammenheng? Som kunsthistoriestudent begynner jeg fort å tenke på utviklingen av den kristne kunsten i denne sammenheng. Hvordan man til ulike tider har verdsatt ulike aspekter ved kunsten i religiøs sammenheng; fra senantikkens mosaikker, til barokkens religiøse propaganda kunst. 

Apsismosaikk i Sant'Apollinare Nuovo i Ravenna

Barokkinteriør i Santa Maria Vittoria i Roma.

I forelesningen i går snakket vi blant annet om hvordan begrepet skjønnhet ofte settes i sammenheng med godhet. Nemlig at det som er vakkert også er godt. Jesus, som er det perfekte vesen ifølge kristnedommen, blir derfor framstilt som vakker i de fleste tilfeller. Det samme kan man si om Maria, Jesu mor. Man kan for eksempel ta for seg Michelangelos statue Pietà, der Maria er framstilt eksepsjonelt ung og vakker. Hun ser ikke eldre ut enn Jesus, men allikevel skal hun være moren hans. Man har også en idé i kristndommen om at hellige personer beholder det unge og vakre utseende sitt på grunn av sin hellighet. Nettopp dette kan være grunnen til Michelangelos tolkning av Maria.

Michelangelo - Pietà (utsnitt).

På den andre siden finnes det selvfølgelig unntak her også. Jeg kan ikke komme på så mange framstillinger av Jesus der han ikke er idealisert, men noen er det. Grünewalds versjon av korsfestelsen er et godt eksempel. Her har Jesus dype mørke trekk i ansiktet og en veldig stor tornekrone som nesten tar over hele hodet hans. Hendene hans er også veldig fremtredene. 

Grünewald - Korsfestelsen, 1523-1525.

Motsatt for denne skjønnhet/godhet ideen har man også en idé om at det som er stygt er ondt. Skapninger eller steder som er forbundet med synd og ondskap blir framstilt stygt. Det er vel ikke uten grunn at småjævler og Satan alltid blir vist så groteskt som mulig. 

Dommedagsscene - Autun katedralen i Frankrike, ca. 1130-45.

Vasaris framstilling av Dommedag i kuppelen på Firenzes katedral Santa Maria della Fiore, er et veldig godt eksempel på hvordan de gode skapningene er lagd så vakre som mulig, mens de onde er grusomme og stygge. 

Vasari - Dommedag, Santa Maria Della Fiore, 1572-79 (utsnitt). 

Nå er det som sagt reading week, og jeg har masse essays som må skrives. Jeg skal altså prøve å skrive noe av det jeg har tatt for meg her i et litt mer akademisk format og forhåpentligvis komme ganske godt i gang i løpet av denne uka. Nå er det superfokus på det som må gjøres og fornuftig bruk av tiden som gjelder. Cheerio så lenge!