Line RW: Altertavler

Et av emnene jeg tar i høst heter The Devotional Use of Art in Christianity, som i korte trekk handler om hvordan kristne omgivelser og behov har vært med på å skape og forme kunsten (les mer om emnet her). I dette emnet fokuserer vi på altertavler; vi ser blant annet på ikonografien, hva deres funksjon er, praktiske ting som hvordan de er satt sammen og hvordan de har utviklet seg. Vi har alle forelesningene i National Gallery og blir undervist av en av kuratorene der. Vi er altså ganske priviligerte vil jeg si.

National Gallery og Trafalgar Square.

Jeg må innrømme at det ikke er så værst å tilbringe hver mandag morgen på National Gallery. Vi pleier å bruke den første timen av forelesningen i konferanserommet for å ta for oss teori, historie osv. Den andre timen bruker vi i selve galleriet for å se på bildene og det vi har snakket om tidligere. Det er en ganske fin struktur og veldig artig! Jeg tror man lærer så mye mer når man får se det man snakker om og leser om, i virkeligheten. Spesielt er det mange små finuerligheter, som jeg personlig synes er kjempegøy, som man ikke kan se på fotografier av bildene, men faktisk må se i virkeligheten for å få med seg. For eksempel var det slik at man ofte delte opp altertavlene i flere deler når de gikk av "moten" (for å si det slik), for så og selge de og slik tjene penger. Deretter ville man erstatte det gamle bildet i altertavlen med et nytt som var mer "trendy" (man var ganske stilbevisst i renessansen og skal du vite). I etterkant er det mange av disse altertavlene som er blitt samlet og satt sammen igjen til sin egentlige form, men på grunn av oppdelingen vises dette ofte på altertavlen i ettertid. Dette er ikke like lett å se på bilder, men må ofte sees i virkeligheten. Et eksempel er Santa Trinita altertavlen fra Pistoia.

Santa Trinità altertvlen fra Pistoia (les mer om dette bildet her).

Denne altertavlen ble delt opp i flere deler trolig en gang på 1800-tallet, men er nå satt sammen igjen. I virkelighetene kan man lettere se at bildet er satt sammen, selv om det er et utrolig bra arbeid konservatorene har gjort. Nede i høyre hjørne av bildet kan man tydelig se en firkant som tydelig er satt inn i ettertid. Det er fordi denne delen er borte og konservatorene måtte male en ny for å få bildet komplett. Altertavlen ble bestilt av Den Hellige Treenighets Orden i 1455 og er malt av to kunstnere fra denne tiden; Francesco Pesellino og Fra Filippo Lippi. Filippo Lippi malte ferdig bildet etter Pesellinos død. I tillegg til å ha vært delt i flere deler, er det også malt av forskjellige kunstnere; noe man kan se på stilen de forskjellige figurene er malt i. De to helgenene til venstre i bildet tilhører egentlig The Royal Collection, men er på "utlån" til National Gallery (i prinsippet vil jo National Gallery "låne" dette veldig lenge nå som bildet er satt sammen igjen). Slike små interresante artigheter kan man altså oppleve bedre ved å se bildene i virkeligheten.

Master of the Life of the Virgin - Presentasjonen i Tempelet

De fleste altertavlene som National Gallery har finnes ikke i sin helhet, men bare som deler. Noen ganger har man fått tak i sentralpanelet, noen ganger et eller to bilder fra predellaen, og noen ganger kanskje bare en del av bildene på baksiden. På grunn av dette er det ikke alltid like lett å se for seg hvordan det hele henger sammen når man ser det i et museum, og det er heller ikke like lett å tenke seg hvordan dette må ha sett ut i sin opprinnelige kontekst i en kirke. Dette og mange andre problemstillinger er det vi tar opp i dette emnet. Jeg skal ikke gå inn på alt nå, men kanskje dele litt mer om dette med dere senere. I mellomtiden kan du se på noen av de fine altertavlene de har på National Gallery.