Art as a Theological Medium

Dette semesteret tar jeg nok et emne som går ved National Gallery. Dette emnet heter Art as a Theological Medium og handler om hvordan kunsten uttrykker teologiske tanker og ideer (les mer om emnet her). Temaet for emnet dette året er Johannes Døperen (det var han som døpte Jesus og må ikke forveksles med Johannes evangelisten). Det er mange framstillinger av Johannes Døperen i kunsten, både som barn og voksen. Noen av disse bildene framstiller scener av Johannes som er hentet fra Bibelen, mens andre er hentet fra Legenda Aurea. 

El Greco, Johannes Døperen, ca.1600. 

De vanligste kjennetegnene til Johannes Døperen i kunsten er hans klesdrakt av kamelhår, staven og hans asketiske utseende. Johannes bodde i villmarken rundt Jordan-elven som voksen og levde på det han fant der. Dette er det viktigste atributtet som går igjen i framstillinger av han. I dette emnet har vi blant annet sett på dette og mange andre historier fra hele hans liv og hvordan kunstnerne framstiller dette. Noen av de mest kjente scenene fra hans liv er: Visitasjonen, Jesu dåp og hans martyrium. Visitasjonen er framstillingen av den gravide Maria som drar for å besøke sin slektning Elisabeth, Johannes' mor, som også er gravid. I Visitasjonen er jo riktignok Johannes ikke født ennå, men scenen forteller noe om den viktige rollen han skal spille og om relasjonen mellom han og Jesus. Jesu dåp trengs vel ikke noen nærmere forklaring, selv om det er mange tema man kan snakke om her også (men det får komme en annen gang). 

Giotto, Visitasjonen, ca. 1306.

Piero della Francesco, Jesu Dåp, National Gallery, ca. 1448-1450.

I framstillinger av Johannes martyrium er det vanlig å se etter en kvinne, Salome, og Johannes' hode på et fat. Salome var datter av Herodes Antipas som var gift med Herodias (sin halvbrors tidligere kone... ja, jeg vet... disse Bibelhistoriene). Johannes hadde fordømt deres ekteskap og Herodias var ikke fornøyd med dette og beordret dermed å få hodet hans avhugget etter en tids fangenskap. 

Caravaggio, Salome med Johannes' hode, National Gallery, ca. 1607.

Selv om Caravaggio og de andre barokk-kunstnerne har malt fantastiske framstillinger fra Johannes' liv, har jeg derimot valgt å skrive om noen helt andre bilder i min oppgave i dette emnet; nemlig, mosaikkene i baptisteriene i Ravenna. De to baptisteriene i Ravenna, det Ortodokse og det Arianske, ble henholdsvis lagd på begynnelsen av det 5. århundret og slutten av det 5. århundert. Begge mosaikkene framstiller Jesu dåp og den yngste av disse mosaikkene har trolig basert ikonografien sin på den eldste. I denne oppgaven vil jeg skrive om hva ikonografien kan fortelle oss om Johannes døperen og hans relasjon til Jesus. Jeg vil også se nærmere på om ikonografien kan være inspirert av kunsten i den Gresk-Romerske verden eller ikke. Dette er en ikonografi i utvikling, selv om man allerede her kan kjenne igjen mye av det samme billedspråket man ser i senere verker. Siden det er en tidlig ikonografi, synes jeg det derfor er spennende å se hvor de kan ha hentet inspirasjon fra til å lege scenen nettopp slik de gjorde. 

Det Ortodokse Baptisteriet, starten av det 5. århundret, Ravenna.

Det Arianske Baptisteriet, slutten av det 5. århundret, Ravenna.

I disse scenene kan man blant annet finne en personifikasjon av elven Jordan der Johannes døpte Jesus. Det er den gamle mannen med skjegg og grønne klær man finner til høyre i det første bildet og til venstre i det siste bildet. Man ser også at Jesus er framstilt ganske mye yngre i den Arianske mosaikken i forhold til hva vi er vant til å se i scener av Jesu dåp. Han skulle trolig ha sett slik ut i det Ortodokse Baptisteriet også, men denne mosaikken har blitt restaurert en gang i løpet av historien og ser derfor gamlere her. Dette er blant annet noen av de få tingene jeg skal ta for meg i oppgaven. Har du noen gang muligheten til å selv dra til Ravenna, vil jeg forresten anbefale det på det sterkeste. En kjempe flott by, med mange av de viktigste mosaikkene fra den tidligkirstne perioden. 

Søndagstur

I dag har det vært strålende vårvær her i London og da må man jo bare ta med seg Kvikk Lunsjen og gå seg en tur i finværet. Jeg dro først til Leadenhall Market i sør-øst London. Uheldigvis var alle butikkene stengt, men det var allikevel en fin plass og artig å se. Markedet oppstod på 1300-tallet som et matmarked, men i dag er det en blanding av motebutikker og ting-og-tang-butikker der. Det er bygget på historisk grunn, nemlig over det som en gang var rådhuset til romerne når byen het Londinium. Ellers ble det også brukt i innspillingen av den første Harry Potter filmen. Scenene til området rundt Diagon Alley og The Leaky Cauldron ble til her. Kjenner du det igjen?

Siden alle butikkene på markedet var stengt bestemte jeg meg for å ta turen til Hyde Park istedet. Været var jo så fint, så hvorfor ikke ta en søndagstur i parken? Det var flere enn meg som hadde tenkt den tanken, for det var masse folk der. Men fint var det allikevel. Påskeliljene har begynt å vokse og kommer snart ut, gresset var grønt, sola skinte og det var ingenting å klage på. Her kommer noen bilder.

The Serpentine

Et lite søtt hus

The Fountains

Snøklokker

Lørdag, the Haberdashery og Royal Acadamy of Arts.

Denne lørdagen dro jeg og Naoko langt ute i forstads-London for å oppleve en kafe som er blitt veldig populær og godt omtalt. Vi måtte ta tuben helt til Turnpike Lane (og jeg som ikke en gang har vært forbi King's Cross på den linja...). Men det er alltid gøy å se nye steder av byen. Så, etter en lang spasertur i rengværet kom vi endelig fram til kafeen som heter The Haberdashery. 

Det var en liten, men kjempe koselig kafe med masse godt på menyen. Interiøret var spesielt fint, med gamle tekopper i hyllene og kaker på utstilling i vinduet. Smart triks for å tiltrekke seg folk. Stedet har faktisk vunnet en pris for beste kafe i London, så det var vel verd besøket. Her kommer det en haug med bilder! 

Beste appelsinjuicen!

Ingenting av serviset var i samme mønster.

Koselig atmosfære.

Kaker på vindusutstilling.

Kake og blomst på utstilling i vinduet.

Hvis du lurte: ja, jeg spiste både kanelbolle OG gulrotkake :D Haha!

Etterpå gikk vi til en fransk antikvitetsbutikk, før vi fant tuben og dro inn til sentrum igjen. Vel tilbake i West Ends kjente gater, tok vi turen til Royal Acadamy of Arts for å se en Manet-utstilling. Utstillingen het "Manet: Portraying Life" og handlet om Manets portretter og scener fra hverdagslivet i Frankriket og Paris på 1800-tallet. Dette er en av de første utstillingene som tar for seg nettopp Manets portretter og er derfor veldig interresant å få med seg. The Royal Acadamy har hentet inn bilder fra hele Europa, Asia og USA for å lage denne utstillingen, og den varer helt til 14. april for de som eventuelt er i London i løpet av den perioden. 

Inngangshallen

Det mest interresante med utstillingen syns jeg var hans portretter av sine mange berømte venner. Det var portretter av blant annet forfatteren Emile Zola, kunstneren Berthe Morisot og forfatteren Charles Baudelaire. Men også et av Manets mest berømte bilder, "Lunsj i det grønne", var utstilt. Og det er jo alltid morsomt å se noen av kunsthistoriens mest kjente verk. 

Manet, "Emilè Zola", 1868

Manet, "Lunsj i det grønne", 1863.

Også litt tull utenfor inngangen :)

Statuen i gårdsrommet portretterer Sir. Joshua Reynolds, grunnleggeren av akademiet.

Bursdag!

I går hadde jeg bursdag og er nok en gang et år eldre. Jeg bestemte meg for å ta fri og bare kose meg. Først tok jeg turen til Scandinavian Kitchen, som er en kafè og butikk med matvarer fra Skandinavia. En av mine absolutte favoritter i London! Får man et plutselig savn etter norsk mat eller godis er dette plassen å dra. Etter å ha handlet litt og spist en kanelbolle på to sekunder (den var super god!), gikk jeg videre og kikket litt i butikkene rundt Oxford Circus før jeg møtte Naoko til lunsj. Vi hadde reservert bord på kafeen til Fortnum & Mason. Naoko hadde fortalt dem at jeg hadde bursdag, så folkene på kafeen hadde festet tre ballonger ved bordet vårt som det sto Happy Birthday på. Så koselig! Etter å ha spist lunsj bestilte vi kake og da fikk jeg til og med et lite lys på. Haha, nesten som å være fem år igjen! Har aldri blitt så overrasket og glad for noen ballonger og et lite lys før. Vi koste oss masse og satt der i flere timer. Senere på kvelden møtte jeg en annen venninne for å se musikalen Les Miserables. Enda artigere å se den live enn på film. Skuespillerne er jo så utrolig flinke, man kan jo ikke bli noe annet enn imponert. Desverre hadde jeg ikke med meg kameraet mitt, så alle bildene fra dagen er tatt med iPoden. Kvaliteten er derfor ikke så bra, men legger ved noen bilder alikevel. 

Beste kanelbollen i hele London!

Svenske knekkebrød :D

Østerriksk Sachertorte