Cutty Sark

I dag var det nesten vår i London. Vi hadde knallblå himmel, sol og 10 varmegrader. Var godt å kjenne at sola så vidt begynner å varme igjen. Og med en så flott dag kunne jeg jo ikke sitte inne. Jeg tok derfor turen til Greenwich for å se seilskuten Cutty Sark.

Skipet brant i 2007 og etter mye restaurering har de nå åpnet for publikum igjen. Og de har fått det til veldig bra om jeg får si det selv. Man får gå rundt hele skipet, både på dekk, under dekk og under skroget. Underveis hadde de plassert ut info om skipet og dets historie i forskjellige former; filmsnutter, bilder, globuser, gjenstander og replikaer. Veldig gøy å se!

Kall meg bare Kaptein Line ^^

Ikke mange hav i sikte her, bare stakkars Themsen...

Cutty Sark fraktet te fra Kina til London på 1800-tallet. Det var et av de raskete  handelsskipene i verden. De hadde ganske lang reiserute i forhold til i dag og flere utfordringer vil jeg tro. Man var jo tross alt avhengig av vinden. 

Under dekk på båten hadde de lagt til en lukt av te der lasten stod før i tiden. Kjempe artig at de har lagt til lukter. Oppe på dekk luktet det trekkfastolje og tjære. Sikkelig båtlukt! Man blir vel ikke sjømann av mindre.

Te fra Kina på vei til London. Eskene var dekt av papir. Ganske fint!

Trangt om plassen for mannskapet.

Skroget.

Staselig skip :)

Har aldri sett så mye tau i hele mitt liv!

En samling gallionsfigurer hadde de og. 

Under dekk. Lavt under taket...

Flere tau ;)

Oppdatering

Oioioi, nå har det vært lenge siden sist... på høy tid med en liten oppdatering. Desember kom og gikk, og jeg var ganske så opptatt med essayene mine i tillegg til julefeiringa. Jeg glemte til og med å vise fram den fantastiske adventskalenderen jeg kjøpte meg. Den er formet som en altertavle som står i National Gallery av den italienske kunstneren Duccio. Jeg syns den var så artig, også passet det jo så godt siden jeg har studert altertavler i hele høst. Er den ikke fin?

Åpen...

...og lukket. 

Ellers bestod desember og begynnelsen av januar av timer foran pc'n med et lass med bøker rundt. Jeg har nå skrevet ferdig de tre oppgavene fra i fjor, og er klar til å begynne med tre nye... pluss masteroppgaven da. 

En av de jeg skrev om i fjor handlet om middelalderens ide om skjønnhet. Der analyserte jeg blant annet Plotinus og Pseudo-Dionysius. Jeg så på hvordan deres ide om skjønnhet og godhet kunne sees i lys av marginalskulpturene på Nidarosdomen i Trondheim. Disse figurene er jo det motasatte av skjønne, og de utstråler vel heller ingen godhet. Men poenget med oppgaven var å argumentere for at til og med disse monstrene og djevlene var en del av en kosmisk helhet. Og at også de tar del i godheten og skjønnheten, de er bare litt lengre unna målet. Uansett synes jeg disse figurene er utrolig morsomme. De er jo helt fantastiske, de får meg til å sitte å humre litt for meg selv når jeg skriver. 

Og hva passet vel ikke bedre i denne sammenheng en denne julegaven jeg fikk. En kjempe fin bokstøtte kjøpt på besøkssenteret ved Nidarosdomen. Er den ikke fin? 

Takk til pappa for både bokstøtte og lån av bilder ;)

Dennis Severs' House

Har du noen gang ønsket å kunne dra tilbake i tid? Du har kanskje sett en film eller lest en bok en gang og drømt deg bort til en annen tidsepoke helt annerledes enn din egen? Kanskje du er sånn som meg, som må se en filmatisering av Charles Dickens' "En Julefortelling" i jula for å komme i den rette stemningen. Vel, i London fins det en liten bortgjemt skatt der du kan gjøre nettopp dette, "reise i tid". Dette stedet er kalt Dennis Severs House og er et slags museum, men helt annerledes enn alle andre museum du noen gang har vært i. Dette er nemlig et hus som er dekorert og møblert etter det 19. og 18. århundrets stil. Når man går over dørstokken er det som å gå 200 år tilbake i tid. 

I tillegg til å ha et 1800-talls interiør ha skaperen av dette fantastiske stedet også lagt til de luktene og lydene som hører til. Så når man går fra rom til rom kjenner man stadig nye lukter som ville høre hjemme i et 1800-talls hus. Røyken fra peisen som siver inn i rommet, krydderlukt, parfyme, lavendel, talglysene som brenner rundt omkring. Det er ingen elektriske lys i huset, det er bare talglys og peisene som lyser opp rommene. Og i hvert rom kan man så vidt høre lyder fra familien Jarvis fra 1800-tallet som bor der. Alt dette til sammen skaper en helt unik stemining og et helhetsinntrykk man bare kan lengte etter når man går i vanlige museum. 

Det beste er at alt man ser er ekte. Det er ekte te i koppen på bordet, ekte brød som varmes foran peisen og ekte gelé på kjøkkenbenken. Til og med katten er ekte (må innrømme at jeg skvatt litt når jeg så den). Og nå før jul har de pyntet huset i ekte viktoriansk julestil. De har pepperkakemenn hangende som pynt foran peisen, julekort som ligger rundt omkring, gaver og røde sløyfebånd i trappen. Ikke rart man begynner å tenke på Charles Dickens' "En Julefortelling", man kan se for seg Scrooge sitte i det kalde rommet på loftet og mumle "humbug" for seg selv. 

Det er desverre ikke lov å ta bilder der (det er derfor det er så få bilder i dette innlegget), siden dette vil ødelegge en del av stemningen og helhetsfølelsen. For det er nettopp det det handler om, det sanselige. Man skal kunne ta inn alle luktene, lydene og det visuelle for å transportere seg tilbake til London i Viktoriatiden. Det er en opplevelse for alle sansene. 

Huset ligger i 18 Folgate Street, Spitafields, ikke så landt unna Liverpool Street Station som også er den letteste måten å komme seg dit på hvis man tar tube. Når vi var der i helga var det en lang kø utenfor huset, så det er tydelig at dette er populært. For mer info kan du ta en titt på hjemmesiden deres her. Og er du i London rundt juletider, eller når som helst, vil jeg virkelig anbefale alle å ta turen innom dette fantastiske stedet. Du kommer aldri til å glemme det. 

Kø utenfor 18 Folgate Street, Dennis Severs House

Bildene er blant annet hentet fra The Daily Telegraph.

Biblioteket

Ah, har hatt noen veldig travle uker med oppgaveskriving. Jeg skriver på tre oppgaver samtidig og alle skal være på ca. 5000 ord, så dette tar litt tid, noe som også fører til at det blir mindre tid til å skrive noe her. Men siden skrivingen her går litt treigt kan jeg jo i det minste dele noen bilder med dere, og da tenkte jeg det var passende å vise dere stedet jeg sitter og skriver oppgavene mine, nemlig biblioteket. Hovedbiblioteket til King's College heter Maughan Library og ligger i Chancery Lane. Det er en svær ny-gotisk bygning med et sikkelig Harry Potter preg over seg, nesten som å studere på Galtvort. Det er altså her jeg har tilbragt meste parten av tiden min de siste ukene, og det blir nok mange flere uker etter jul og regner jeg med. 

Inngangspartiet

Det runde rommet

Oppe i klokketårnet har de lagd studieceller for masterstudenter, og det er litt av en utsikt av London man har der. Ikke alle bibliotek som kan skryte av det. 

London Eye og Big Ben

Det er også et annet rom i biblioteket som jeg først oppdaget for noen dager siden, det er kalt Weston Room. Det er et stort rom med lysekroner og bemalte vinduer, også i en ny-gotisk stil. Dette rommet blir ikke brukt av studentene til studier og lesing, men brukes heller som et utstillingsrom virker det som. Når jeg var der hadde de noen gamle bøker i utstillingsmontere, så det er nok i hovedsak det det brukes til.