lørdag 6. oktober 2012

Notting Hill Doors

There is so many cute doors in Notting Hill, I thought I might share a few with you. But you'll have to search for the blue one yourself... 













I wonder if it is possible to figure out who lives in the house just by looking at the front door... Do you think so? They all have such a personal touch to it that it makes you start wondering, right? One can always imagine who lives there at least.

















I must admit I felt a bit worried when taking these photos. It is a bit suspicious when a stranger takes pictures of your front door, like I'm a crazy stalker or something. But no one chased me away, so I guess it was fine. They are probably used to it in an area like Notting Hill. Well, anyway, here's a blue door for you. I'm not sure if Hugh Grant lives there though. 



Oversettelse:
Det er så mange søte dører i Notting Hill, så jeg tenkte jeg måtte dele noen av de med dere. Men du må lete etter den blå døra selv... Jeg lurer på om det er mulig å finne ut hvem som bor i huset bare ved å se på ytterdøren deres. Klarer du det? Alle har et så personlig preg at det får deg til å undre, ikke sant?   Man kan jo alltids forestille seg hvem som bor der i det minste. Jeg må innrømme at jeg var litt bekymret da jeg tok disse bildene. Det er jo litt mistenkelig at en fremmed går rundt og tar bilder av ytterdøren din, som om jeg er en gal stalker eller noe. Men det var inge som jaget meg bort, så jeg regner med det var greit. De er vel kanskje vant med det i et område som Notting Hill regner jeg med. Vel, uansett, her har dere en blå dør, men jeg vet ikke om Hugh Grant bor der da. 



søndag 30. september 2012

Fortnum and Mason


Yesterday I went to a place in London I have never visited before; the department store Fortnum and Mason. It is an old and traditional department store in London, like Harrods and Liberty. It was established in 1707 by William Fortnum and Hugh Mason. They have a huge variety of products there; everything from soaps, to chocolates. I really loved their food section, or should I say sweets section. It was packed with all the beautiful boxes of sweets and chocolates one can imagine. 








Chocolates


Luxuary sweets

Fun fact: During the Crimean war, Queen Victoria sent shipments of tea from Fortnum and Mason to the hospitals where Florence Nightingale worked.






 Let them have cake!





Staircase

Fortnum and Mason really is a luxury department store, and while being a student I don't think I can afford to buy anything there. Except from their scones, which is only 80p and super tasty! But as it is with a lot of things, 
one can still enjoy just having a look around. Here are some more photos.







Chocolate box tower!


Pretty soaps

Staircase

Yes... Christmas has already started in London. Crazy!

Nice fireplace? Really warm...?

Have you seen my room yet? Nice, isn't it?

Shower caps. Any color, any decorations. 


More sweets




Oversettelse:
I går dro jeg til en plass i London jeg aldri har besøk før; varehuset Fortnum og Mason. Det er et gammelt og tradisjonelt varehus i London, slik som Harrods og Liberty. Det ble etablert i 1707 av William Fortnum og Hugh Mason. De har et stort utvalg av varer der; alt fra såper, til sjokolade. Jeg likte matavdelingen deres veldig godt, eller skal jeg kalle det godteriavdelingen. Avdelingen var full av søte sjokoladebokser og andre godterier i esker og glass. Morsom fakta: under Krimkrigen sendte dronning Victoria te fra Fortnum og Mason til alle sykehusene der Florence Nightingale jobbet. Fortnum og Mason er et ordentlig luksusvarehus og jeg tror ikke jeg har råd til å kjøpe noe der så lenge jeg er student. Bortsett fra scones'ene deres, de koster bare 80 pence og er super gode! Men, man kan alltids kikke seg litt rundt og være mer en nok fornøyd med det. 



Matching!

Looks like it is normal to mach the color of your Mini to the color of your house in London...


Sky blue



Moss green


Cream white



Oversettelse:
Ser ut som det er vanlig og matche fargen på Minien sin med fargen på huset sitt i London...

Macarons

Laudrée macarons

For most people macarons is probably old news by now, but I tasted my first macaron quite recently. I soon discovered that they were heavenly and tried to find places to buy them in London. The best place I got recommended was a french bakery called Laudrée, which is very famous. They sell the most beautiful and tasty macarons, and their entire concept is super cute; take a look at their website. I can really recommend the ones with rose flavor. Even though it sounds strange, they're delicious! I'll definitely be going back to this place!












Delicious rose and pistachio flavor 


Oversettelse:
For de fleste er vel makaroner gammelt nytt nå, men jeg henger litt etter og smakte min første makaron ganske nylig. Jeg oppdaget ganske fort at de var kjempe gode og måtte derfor finne en plass de solgte makaroner i London. Det beste stedet jeg ble anbefalt var et fransk bakeri som heter Laudrée, som er veldig berømt. De selger de beste og fineste makaronene man kan tenke seg, og hele konseptet deres er supersøtt; ta en titt på websiden deres. Jeg kan virkelig anbefale de med rosesmak. Selv om det kan høres litt rart ut, er de nydelige! Jeg skal definitivt tilbake til dette bakeriet.



søndag 23. september 2012

Pre-Raphaelites

One of the best things about living in London, from an art history students point of view at least, is all the museums and exhibitions one can go to. Today a friend and I went to Tate Britain to see their new exhibition called "Pre-Raphaelites: Victorian Avant-Garde". 




The Pre-Raphaelite Brotherhood was a groupe of English painters, poets and critics working during the 1800's. It was founded in 1848 by the three leading members of the group, the painters John Everett Millais, Dante Gabriel Rosetti and William Holman Hunt. 


John Everett Millais - Ophelia (1851-52)

Dante Gabriel Rossetti - The Girlhood of Mary Virgin (1848-49)


William Holman Hunt - The Shadow of Death (1870-73)

The Pre-Raphaelites thought that the art of their time was in decay. They rejected the idea that art had reached its aesthetic pinnacle with the italian painter Raphael (1483-1520) in the beginning of the 1500's. Therefore they looked to earlier art, the art before Raphael, hence their name Pre-Raphaelites. Instead of imitating the old masters, they brought their own style and aesthetic scheme to the art world of the Victorian era. Many of their paintings depict scenes from Shakespeare's plays, medieval myths, religious stories and depictions of Tennyson and Keats' poems.

Medieval inspired stained glass. Tate Britain.



The exhibition was really nice and very well curated. Each room had its own theme; Origins and manifesto, History, Nature, Salvation, Beauty, Paradise and Mythologies. It was the perfect exhibition for a couple of Pre-Raphaelite fans like me and my friend. Below you can see some pictures of our day.


Colorfull walls in Tate Britain.

Contemplating Edward Burne- Jones.


William Morris wallpaper.


Of course we got some postcards.






Oversettelse:
En av de beste tingene med å bo i London, fra en kunsthistoriestudents perspektiv i det minste, er alle museene og utstillingene man kan gå på. I dag dro jeg og en venn til Tate Britain for å se den nye utstillingen deres som heter "Pre-Raphaelites: Victorian Avant-Garde". Det Pre-Rafaelistiske Brorskapet bestod av en gruppe engelske malere, poeter og kritikere som jobbet i løpet av 1800-tallet. Det ble grunnlagt i 1848 av de tre ledende medlemmene av gruppen, nemlig malerne John Everett Millais, Dante Gabriel Rosetti og William Holman Hunt. Pre-Rafaelistene mente at kunsten i deres århundre var i forfall. De avviste ideen om at kunsten hadde nådd sitt estetiske høydepunkt med den italienske kunstneren Rafael (1483-1520) på begynnelsen av 1500-tallet. De gikk derfor lengre tilbake i tid til kunsten før Rafael, derav navnet til gruppen; Pre-Rafaelistene. Istedet for å imitere de gamle mesterne, brakte de sin egen stil og estetikk til kunstverdenen i den Viktorianske æraen. Mange av bildene deres framstiller scener fra Shakespeare sine stykker, myter fra middelalderen, religiøse historier og framstillinger av tennyson og Keats' dikt. Utstillingen var veldig fin og veldig godt kuretert. Hvert rom hadde sitt eget tema; Opprinnelse og manifest, Historie, Natur, Frelse, Skjønnhet, Paradis og Mytologier. Det var den perfekte utstillingen for to Pre-Rafaelismefans som meg og venninnen min.